Hvem var de første ?
Det var ingen hvem som helst blandt Skiens borgere som ble opphavet til Idrætsforeningen Odd.
A. Abrahamsen- som altså var handelsfullmektig, videre Ragnvald Blakestad, direktør, Andr. Bruun hadde sin militære tittel som sanitetskaptein, vidre overrettssakfører Ernst Christensen, Rudolf Christensen var ekspeditør, Jacob Jacobsen skolelærer og adjunkt, Jonas Jacobsen hadde tittel av magistratsekretær (nåværende rådmannssekretær), polfareren Hjalmar Johansen kaptein, Olaf Kragnes var kjøpmann, Forde Lieungh provisor og endelig Carl Pedersen som banksjef.
Deres posisjon i samfunnet tilsa at de hadde alle mulige betingelser for å lykkes når planer skulle realiseres. Allerede dagen etter at foreningen var stiftet, ble følgende brev sendt til «Forstanderskapet for Skiens offentlige skole»:
» Undertegnede anmoder det ærede forstanderskap om tillatelse til at lane det nye latinskolens gymnastiklokale til en del øvelser i turning. Foreningen sørger selvfølgelig for rengjøring og garanterer en forsiktig behandling av apparatene. Øvelserne ønskes helst avholdt om morgnen fra kl. 6-7:30 men hvis der ikke er anledning hertil, sat om aften efter kl. 8.»
Med høisgtelse, ærbødigst
paa foreningen «Odds» vegne
O. Karnæs. Ragn. Blakstad C. Pedersen
Skolens forstanderskap innvilget søknaden uten forebehold. Stifterne tok konsekvensen av sin selvdisiplin med hensyn til treningstidene. Og for sikkerhetsskyld ble disse tidene lovfestet i foreningens paragraf 9:
» Når et medlem kommer 10 minutter for sent om morgnen til øvelsene,
har det å mulktere kr. 0,10. Tiden regnes fra kl. 6.05, og fra kl. 6.15
til 6.30 kr. 0,20kr, og senere kr. 0,25kr.»
La det også være nett at det var samlingen på Lie (i nærheten av det nåværende Lietorvet) kl. 05.45, og så bar det i sluttet tropp i springmasj opp Liegaten og Schweigaardsgate til Latinskolens gymnastikksal. Her ble det så drevet gymnastikk halvannen time -.
Det er åpenbart at det i foreningens siste år ikke var plass for «den jevne mann», arbeideren på sagbrukene, på verkstedene eller i industrien forøvrig.
Heldigvis ble det snart mulig for alle – uansett bakgrunn og tittel (eller manglede sådan!) å bli med både i aktiv idrett og på det administrative plan. Idrætsforeningen Odd vokste uten sosiale skillelinjer.
Turn dannet grunnlaget
Motivet for stiftelsen av I.F. Odd var «å drive all slags idrett». Vintersporten var nokså alminnelig lenge før 1885 – ikke minst i Telemark, «skisportensvugge». Ute i den store verden var man midlertidig i gang med andre former for idrettstevlinger på bar bakke, og impulsene utenfra begynte så smått å gjøre seg gjeldene.
Normann som hadde oppholdt seg i utlandet tok med seg idéer hjem, og disse idéene nådde da etterhvert også Skien. Og en av idrettene var turn – om enn ikke i nåtidens form. Turn var vel det som foreningens stiftere la i begreper «all slags idrett», og det er verdt å merke seg at mens foreningen ble stiftet 29. mars deltok 3 representanter i en turnfest i Kragerø allerede 27. Juli samme år – d.v.s 1885! Det var forøvrig Hjalmar Johansen og to nye medlemmer, Otto Sørbø og Rudolf Rojahn.
Det er påfallende å legge merke til at Odd-guttene i årene som fulgte la vekt nettopp på turn. Og de deltok med stor heder i en lang rekke nasjonale stevner, og bare 4 år etter stiftelsen var Hjalmar Johansen med i en 19 mann stek tropp under den internasjonale gymnastikkfesten i Paris.
Ganske imponerende er det at Odd fikk sin første dametropp allerede i 1896, og disse unge damene sto såvisst ikke tilbake for sine mannlige kolleger når det galt prestasjoner i årene som fulgte.
I løpet av bare 5 år hadde Odd-guttene gjort seg bemerket på mer enn en måte. Mellom stiftelseåret 1885 og 1890 dominerte turn, og Hjalmar Johansen var jo et av de store navn- ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Selv om turn ble dyrket med særlig glød og interesse ble det også levert fine prestasjoner på ski og skøyter- og i sommerhalvåret: friidrett.
I beretninger fra disse gryende årene kan vi lese at «foreningen tillike skaffet seg en plass i befolkingens hjerte- en kjærlighet som den også siden i stigende grad har utvidet og styrket og som har lettet dens arbeide».
Og dette skulle ikke bare angå sportslige prestasjonene i turn eller andre idretter.